Dette e noe a d eg savne

Dette he eg ikkje egentli tid t.........

Nå sga eg egentli pakke ut av rommet mitt og vaske rommet og badet! Men eg e ganske trøtt og då sitte eg her å slappe av litt......

Eg holde på å lesa boka "Forsoningsbarnet" av Francine Rivers! Den boka e bare heilt fantastisk god! =) Eg begynte så vidt å lesa i ho for to dager siden, mens eg i går nesten ikkje klarte å legga frå meg boka! Men eg tenkte heile tida på at eg ikkje måtte lesa for langt, fordi då fekk eg ikkje noe å lesa på dei fire timan eg sga vera på toge idag! Hehe...
Tilbake til boka: Ho handle om ei herlig jenta som heite Dina og som går på college. Ho e forlova me ein herlig gutt/mann som heite Ethan og livet hennas e bare så velsigna! Ein dag ho e på vei tbage t internatet ette at ho he våre på jobb(deltidsjobb for å få alle endene til å møtes) så skjer d grusomme at ho blir voldtatt!!!!!! D e heilt grusomt og sjøl om d e ein minimal sjanse for at ho vil bli gravid, så blir ho d.

D e veldig interessant å sjå kossen alt rase sammen. Venninner, kjæreste og til og med foreldrene mener at abort er eneste løsning. Dina va imot abort fram til denne hendelsen og nå e ho så usikker! Ho klare ikkje høyra Gud i denne situasjonen og ho ønske ikkje egentli å ta abort. Ho ønske bare at probleme sga forsvinna! D e så spennanse å lesa! Denne situasjonen holde på å ødelegge hele familien hennes! Ho stikker derfor av og ingen vet hvor hun er!!
Eg kjenne meg litt igjen me Dina! Frustrasjonen og motløsheten øve å ikkje vite k som e rett. Kem sga ho lytte t, nesten alle rundt ho seie at ho sga ta abort(bortsett fra bestevennen til forloveden), men e d rett? Ho e så forvirret og blir dratt i alle retninger! Sånn føle eg meg litt o, føle meg dratt i mange retninger og at d ikkje egentli e noen som ønske å lytta t meg, t mine følelser...

Eg he i alle fall klart å bestemme meg for at viss noen spør, så sga eg vera ærlig eg kan uansett kor vanskelig d kan vera...
Så sjøl om eg ikkje e i ho sin situasjon, så kjenne eg igjen følelsan ho he... Så eg glede meg t eg kjem t d punktet der eg kan klara å slappa av og godta min situajson heilt fullstendig=)

Kåoz

Bryllup!!!!

Jepp! I helga så gifta ei av mine beste venninne, men sian eg gløymte kameraet så he eg ingen bilda!!!!!!!!!
Men Kristina va NYDELIG!!!!!!
Ho e så herlig og eg e så glad i ho!
Nå e denne posten slutt

Eg vil aldri tilbake.......

I går, tirsdag, va eg i byen(Kristiansand) sammen me ei venninne. Me jekk rundt i klesbutikker og såg på kjola, og siden eg e så kresen fant me ikkje ein eg likte godt nok. Eg va egentli litt lei, men me jekk inn i ein siste butikk inne på slottet. Huske ikkje k butikken heite ei gong!!
Så i den eine kroken på veggen hang d mange kjoler og me kikka på dei, men d va liksom ikkje heilt ette min smak. Så såg eg at det va et stativ litt nærmere kassa, så eg jekk bort der for å kikke på dei kjolan. Eg jekk bort og kikka litt og rett errerpå kom butikkdama bort t åkke(eg trudde ho skulle spør om me trengte noe hjelp, vanlig høflighet i butikker), men ho begynte å prate om at d sliter på stoffet når me tar kjolene inn og ut stativet. Og at ho måtte rydd opp etter oss etter at kjoler hadde havna på golve. Me hadde ikkje etterlatt oss noen kjola på golve! Eg holdt på å måba på dette tidspunktet! Så sa venninna mi: "K om me vil ha ein kjole?" Nei, d trudde ho ikkje! (som om ho veit bedre enn åkke k me vil og ikkje!!!!)
Så sa eg, i det eg begynte å gå mot utgangsdøra, "Nei, viss du ikkje vil ha pengan mine så kan eg jo bare gå!!!!!!!" Hørte at ho svarte bak meg: "Nei, d vil eg ikkje!"

Venninna mi stod igjen i noen sekunder og bare måpte ette meg også tusla ho ette meg og tok meg igjen!
Eg va så sinna, tenk å behandla åkke sånn! Får kje noen kunder viss ein behandle de på den måten!

Nå e d morsomt! Ser for meg venninna mi stå og måpe mens eg storme ut av butikken alt for sinna t å ensa at ho ikkje kom hakk i hæl=)

Herre, du ransaker meg og kjenner meg.
Om jeg sitter eller står, så vet du det, langt bortefra merker du mine tanker.
Om jeg går eller ligger, ser du det, du kjenner alle mine veier. Ja, før jeg har et ord på tungen, vet du det, Herre, fullt og helt.

Bakfra og forfra omgir du meg, du har lagt din hånd på meg.

Det er for underfullt til å skjønne,det er så høyt at jeg ikke kan fatte det. Hvor skal jeg gå bort fra din Ånd, hvor skal jeg flykte fra ditt åsyn?
Farer jeg opp til himmelen, er du der,rer jeg leie i dødsriket, er du der. Tar jeg morgenrødens vinger på og slår meg ned der havet ender, så fører du meg også der, din høyre hånd, den holder meg fast.

Og sier jeg: «La mørket dekke meg og lyset omkring meg bli til natt», så er ikke mørket mørkt for deg, og natten er lys som dagen, ja, mørket er som lyset.



For du har skapt mitt indre, du har vevd meg i mors liv. Jeg takker deg fordi jeg er skapt på skremmende, underfull vis. Underfulle er dine verk, det vet jeg så vel.
Mine ben var ikke skjult for deg da jeg ble skapt i lønndom og ble formet i jordens dyp. Du så meg den gang jeg var et foster, i din bok ble alt skrevet opp; mine dager ble dannet før en eneste av dem var kommet.

Gud, hvor høye dine tanker er, hvor veldig summen av dem! Vil jeg telle dem, er de talløse som sand, blir jeg ferdig med det, er jeg ennå hos deg.

Å Gud, om du ville drepe de onde, og la drapsmennene vike fra meg, de som taler svikefullt om deg og reiser seg mot deg i ondskap. Jeg hater jo dine fiender, Herre, har avsky for dem som står deg imot. Jeg hater dem med et grenseløst hat og holder dem for mine fiender.

Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte,
prøv meg og kjenn mine tanker.
Se om jeg er på den onde vei,
og led meg på evighetens vei.

(En salme av David; nr 139)