Mitt første inntrykk av året 2012

Teknisk sett begynte det med en dårlig avslutning av året 2011. Jeg begynte nemlig å spy natt til nyttårsaften. Det varte til ca kl 10 den formiddagen og to timer senere fikk jeg diare. Så en kan si det ble en dårlig slutt på året 2011. Jeg lå på sofaen og så tv hele nyttårsaften og heldigvis var det mange gøye filmer jeg kunne se på. Og for første gang så lenge jeg kan huske var jeg i seng 21.30 på nyttårsaften. Jeg lå og halvsov og hørte smellene fra rakettene og deretter sov jeg hele natten og min første dag i 2012 gikk med til å se på tv og prøve å få i seg litt normal mat. Det gikk heller dårlig, fikk i meg mer enn dagen før, men fremdeles litt dårlig. Min andre dag i 2012 følte jeg meg nesten normal og valgte å gå på kafe med mamma. Hun var i byen og jeg trengte å komme meg ut en tur. Vi koste oss veldig sammen og noen timer senere var jeg hjemme. Følte meg rett og slett så bra at jeg satte på en vask med klær, ryddet inn i oppvaskmaskinen og satte på den OG jeg renset sluken i dusjen. Det måtte bli gjort! Så skjer det ca 17.30 mandag kveld får jeg en forferdelig hodepine. Det er så gale at jeg ønsker å bare legge meg før kl 1800! Jeg forteller meg selv at det går jo ikke an, så jeg legger meg ned på sofaen og slumrer litt en halvtime eller så. Det er like dårlig. Jeg sender melding og sier ifra til min venn som skulle komme den kvelden at jeg er dårlig. Vi finner ut at hun kan komme litt likevel, hun skal jo tross alt tilbake til Oslo dagen etter. Så vi prater og koser oss, sånn best vi kan med ett hode som dunker i vei. Jeg er veldig gla for at hun kom. Den natten hadde jeg hodepine til og med i drømmene mine. Og da har en vondt, altså! Jeg hadde lyst å skyte hode mitt, for å slippe smertene, men det går jo ikke. For det er jo velkjent at om du skyter deg i hode, så dør hele kroppen.... Denne hodepinen varer i ca 35 timer. Onsdag morgen er jeg mer sliten enn jeg kan huske å ha vært på utrolig lenge. Jeg hadde en avtale i byen kl 12.30 som varte i en liten time. Jeg fikk da også handlet litt mat og kommet meg hjem. Etter onsdagen har jeg blitt litt og litt bedre, men har en uro som ikke er enkel å måtte forholde seg til. Jeg må si, den første uken av 2012 har vært den hardeste jeg har hatt på over ett år! Det positive er at det kan bare gå en vei nå, nemlig oppover. Gud velsigne deg