Det har fått meg til å tenke litt på k type venn eg er for mine venner. Det sga jo nevnas at å ha ME og samtidig vera ein god venn ikkje alltid er lika enkelt. Men når d e sagt, så e d sjeldent det er beleilig å vera ein god venn. Det å vera der for vennene dine er noe du må velge å gjøre. Det kan hende at når din venninne virkelig trenger deg, har du sjelv akkurat vært igjennom en lang og stressende uke og det eneste du ønsker å gjøre er å slenge deg langflat på sofaen og se litt av ditt favoritt program på tv. Så er spørsmålet om du sga vær en god venn og lytte, bare være der for vennen din.
Det er over 4 år siden eg måtte flytte heim t foreldrene mine fordi eg va så sliten. Det er over 3 år siden eg fekk diagnosen ME(CFS) og det er få mennesker som he vært der for meg heile veien.
Noen venner he eg fått underveis og dei he satt spor i hjerte mitt som aldri vil forsvinne. Eg he ei venninna som e utrolig vakker, intelligent og kreativ. Me kjem så godt overens. Me like begge to å lage mat og me e kreative på hver vår måte, men eg må bare sei at kreativitet e smittsomt. Eg blei kjent me ho fordi me budde i det sama kollektivet, som også er en bibelskole. Nemlig Fjelltun bibelskole. Eg skrive om Janne Pedersen, som er som ei søster for meg. Ho er eg trygg på. Eg veit kor eg har ho. Ho he vist meg verdien av å stå opp for deg sjøl og ikkje la andre mennesker bruke deg som ei dørmatte. Ho e utvilsomt ein gledesspreder. Eg e utrolig gla i ho.
Ei venninne som har vært der for meg siden eg måtte flytte heim t mamma og pappa på sørlandet er Tina H. Hennas heim e alltid åpent. Eg kan koma på besøk og låsa meg inn og bare ver der. Ho kjem heim t slutt. Det hendte ofte at eg besøkte ho i noen daga då eg va på mitt verste bare for å ha ein ann vegg å stirra inn i. D gjorde så godt. Ho tok meg ofte me på bedehuset og dermed fekk eg meg litt åndelig påfyll, som gjorde meg så godt. Ho får meg t å le som ingen andre og ho le sammen me meg :)
Eg huske høsten 2009. Eg flytta t Stavanger og budde dei to første årene her på fjelltun bibelskole. På internat-delen av bibelskolen. Eg hadde eget rom og bad også delte eg kjøkkenet mitt med 3-4 andre. Faktisk 2 andre første året og 4 andre mitt andre år. Den første høsten fortalte eg Gud om og om igjen at han måtte gi meg venner. At eg ikkje hadde ork å invistere og bruke tid på folk. Så eg ba han om at han måtte gi meg noen få gode venner som eg kunne stole på. Det første året var ganske hardt, spesielt det første halv- året. Men gradvis blei eg bedre og bedre kjent me noen av dei som budde på internatet mitt. Etterhvert brukte eg mye tid på ett av de andre kjøkkenene. Mye av mine gode stunder fra tida på Fjelltun var rundt ett måltid eller i alle fall på kjøkkenet mitt eller det andre kjøkkenet. Flotte mennesker!
Nå e eg ikkje så mye med dei menneskene, sjøl om noen av dei fremdeles he ein heilt spesiell plass i hjerte mitt :)
Nå he eg noen andre som e mine nærmeste, som e i min innerste sirkel av venner. Eg kan ringe dei k tid d måtte være. Eg kan koma og bare henge hos dei, om d skulle bli for slitsomt å vera heilt aleina ein dag.
Eg he noen som eg bare kan vera med i 5 min eller mindre og min dag kan gå fra å vera forferdelig t god :) D kalle eg gode venner.
Eg veit med sikkerhet at eg hadde ikkje overlevd dei 3 årene eg har levd her i Stavanger uten mine gode venner.
Eg kan ikkje nevna alle med navn her(eg e litt redd eg sgo gløyma noen for hukommelsen min e kje som eg sgo ønska den va, hihi).
MEN eg veit at mine nærmeste veit dei e mine nærmeste, for det e dei eg ringe når eg he ein skikkelig dårlig dag. Eller eg ringe fordi eg trenge å prata me noen for å ikkje bli gal. Eller dei eg ringe fordi eg bare he lyst å prate litt. Dei eg ringe for å finne på noe.
Dei e Guds gave til meg og pga dei så veit eg at t tross for all smerten eg går igjennom så ser Gud meg ennå! =)
Også holdt eg på å gløyma d viktigste, min kjære familie! Eg e så velsigna at ikkje bare he eg foreldre som tross motgang fremdeles e gift, men eg he åo 3 brødre og 1 søster! =) Søstra mi som e eldst i søskenflokken e gift og he ei datter på 1 år. Eldste bror min e gift og he to fantastiske døtre på 4 og snart 2 år. Den andre storebroren min e samboer og he ein snart 4 år gamal sønn og ein baby på vei. Lillebror min prate eg stadig me og vise meg forståelse der eg utrolig nok ikkje møte forståelse hos andre. Må vera ekko familie greiar altså ;)
Eg e med andre ord nært knytta t familien min og e utrolig heldig som he dei! =)
Her he du Tina på båten t Sverige i sommar
Og her er ein stolt nevø som vise fram litt a godteriet han fekk a tante ;) Og i bakgrunnen ser du hans pappa og mamma og hans galne onkel, som han då selvsagt e veldig gla i :)
Ha ein velsigna veka vidare! =)
