Eg såg oppdrag Nemo idag. Det er en morsom film med et godt budskap.
Her har du en pappa som er så redd for at sønnen skal bli skadet eller det som verre er. Han er til og med redd for å gå ut av sitt eget hus.
Men i det øyeblikket Nemo blir tatt til fanget er det som om alt frykt blir kasta på dør og han svømmer i vei uten å tenke på alle farene.
Det er spesielt en scene i filmen som virkelig var god for meg. Det er når den fuglen kommer flygende til tannlege kontoret og forteller Nemo om pappan som he gjort mange forskjellige heltemodige ting. Til å begynne med tror ikke Nemo på at det er pappan hans det er snakk om, men idet navnet hans blir sagt ser du at ansikts uttrykket hans endre seg. Han tror på det og han blir overlykkelig og stolt. Pappan hans trosse all sin frykt og krysset havet for å redda sønnen sin. Så høgt elske han sønnen sin og i det øyeblikket blir det virkelig for Nemo.
Tenk så høgt elske Gud oss. Ikkje bare trosse han fare, men han valgte å la sin egen sønn dø for å kunne ha et forhold til deg og meg. Tenk så fantastisk er Gud. Han er alltid på utkikk etter å kunne bruke tid med akkurat deg og akkurat meg :) Eg e heldig. Du e heldig.
