I går var jeg på gudstjeneste i menigheten min, som nå har blitt en vane. Kl 1700 søndag ettermiddag finner du meg i Betania. Ja, der hører jeg til og der føler jeg meg hjemme. Det er en levende menighet, en menighet i bevegelse og de har ikke låst seg fast. De er en utadrettet menighet med fokus på å være blant folket og ønsker alle velkommen. Jeg har aldri vært i Betania uten at jeg har følt meg velkommen.
I går ble talen holdt av en dame ved navn Siri Iversen. Både dama og talen hun holdt var helt fantastisk. Måten hun formidlet på, demonstrert og hennes engasjement, ja det var rett og slett fantastisk. Hun talte om Guds fulle rustning fra Efeserbrevet 6.
Det jeg har tenkt litt på i dag er hjelmen - Frelsens hjelm. Hun sa at det er mange norske kristne som sliter med frelses visshet. Jo, ja, jeg har vel i min tid også slitt med det. Bare at det er så lenge siden at jeg nesten ikke kan huske det. Jeg husker en gang på ungdomsskolen at jeg truet Gud. Jeg sa: Viss du ikke får meg ut av denne situasjonen slutter jeg å tro på deg. Jeg var da altså i en ganske vanskelig situasjon, ja jeg syns den var nær til umulig. Rett etter at jeg hadde truet ham, brøt jeg ut i latter vel vitende om at jeg aldri kom til å slutte å tro. Jeg visste at han var virkelig og det var det.
Frelses visshet kan for noen være et vanskelig begrep. Det som menes med det er at du vet at du er frelst, i motsetning til å være usikker på eller i tvil om du faktisk er frelst.
Det som var så bra i går når hun snakket om Frelsens Hjelm var at hun hadde med seg en motorsykkel hjelm, slik en hel dekkende hjelm. Og hun satte den på toppen av hodet, så hun måtte være forsiktig hvordan hun gikk rundt for den kunne jo dette av hvert øyeblikk så ustabilt satt den på. Mens hun sa at det var bare å stappe den godt nedover hodet og der satt den godt. Ikke noe å lure på, frelsens hjelm den sitter godt på den.
Det at det var slik et stort antall norske kristne som sliter med frelses vissheten fikk meg da altså til å tenke. Hva er det som gjør at jeg kan være så sikker? Hva er annerledes med meg enn med dem som er usikre? Og jeg har i grunnen kommet fram til at det er ingenting som er forskjellig fra meg og dem. Det handler om Jesus. Jesus kom ned til jorden og levde et liv uten synd. Han valgte å død på korset og tok på seg all min synd, både den jeg har gjort og den jeg kommer til å gjøre. Han tok på seg all din synd, både fortid og framtidens synd. Han tok på seg all synd i verden. Han valgte det fordi han elsker meg så høyt og han valgte det fordi han elsker deg så høyt. Alt jeg trenger å gjøre for å bli frelst er å ta imot Jesus og la han være Herre i mitt liv. Be ham om å tilgi oss for alt vi har gjort som skiller oss fra ham. Og det er alt, vi er frelst. Det er ikke noe mer å lure på. Jeg vet det ikke virker så enkelt for de som faktisk sliter med frelses visshet, men det er det Jesus har gjort og det er så enkelt.
For dersom du med din munn bekjenner at Jesus er Herre, og i ditt hjerte tror at Gud reiste ham opp fra de døde, da skal du bli frelst. Rom 10,9
Er du en som sliter med å vite om du er helt frelst? Da har jeg tre spørsmål til deg:
Har du tatt imot Jesus som din frelser? Har du bedt ham om tilgivelse for syndene dine, for det som skiller deg fra ham? Ønsker du å leve livet ditt for Jesus?
Er svaret ditt ja til disse spørsmålene er du frelst. Sliter du fremdeles med å kjenne på at du er frelst?
Ja, da står du overfor et valg. Vil du velge å tro det følelsene dine forteller deg, eller vil du velge å tro det bibelen forteller deg?
Jeg sliter ikke med frelses visshet og jeg tror det er fordi jeg vet at jeg vet at jeg vet at Gud finnes og jeg har Jesus i hjertet mitt. Jeg har et personlig forhold til ham.. Jeg snakker med ham og han snakker til meg hver eneste dag. Han leder meg og viser meg ting og tang. Det er ikke alltid jeg liker det han har å si og det er ofte han ikke liker det jeg gjør og sier. Han elsker meg likevel. Han drar meg inntil seg fordi jeg er villig til å lytte og villig til å gjøre det han ber meg om. Noen ganger tar det tid før jeg er villig. Gud klarer alltid å finne en måte å vise meg ting på som gjør at jeg forstår. Noen ganger venter jeg veldig lenge på Gud før jeg ser det gjennombruddet jeg ønsker og andre ganger skjer det ganske raskt. Jeg får selvsagt ikke alltid det svaret jeg hadde håpet på og mange ganger er svaret veldig annerledes enn det jeg så for meg da jeg ba. Han er min klippe og bare på grunn av han er jeg i live i dag. Han har reddet livet mitt flere ganger. Hans kjærlighet er uten grenser, varer evig og tar aldri slutt. Jeg kan ikke gjøre noe for å falle utenfor hans kjærlighet. Alt jeg trenger å gjøre er å åpne opp hjertet mitt og ta imot. Det kan virke skummelt, men det er absolutt verdt det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar