Jesus gråt

Jeg leser blant annet boken " How to forgive ourselves - totally", skrevet av R.T. Kendall. Det er en fantastisk bra bok og jeg ville gjerne dele et utdrag fra boken her:

"When Martha and Mary sent word to Jesus that His friend Lazarus was ill, they assumed that Jesus would stop what He was doing, come immediately to Bethany, and heal Lazarus. But He showed up four days after the funeral instead.
Mary and Martha were bewildered - and angry. When Jesus finally came to Bethany, they blamed Him for their brother's death, pointing there fingers at Him one at a time, saying, "If you had been here, my brother would not have died" (John 11:21,32). Jesus had no pseudoguilt for arriving when He did. After all, His priority was to the Father (John 5:19). Jesus listened and did not moralize them. He knew they were in grief. Instead of making them feel guilty, He wept with them (John 11:35)."

Jeg liker måten han framstille Jesu karakter her =)
Dessuten syns jeg at det er helt genialt at det står svart på hvit at Jesus gråt. Jeg har hørt en god del gonger av forskjellige mennesker, at de syns de gråter alt for mye, at de liksom ikke klarer å slutte(de er selvfølgelig i en vanskelig periode og for meg er det veldig logisk at de gråter). Det blir så godt for meg at Jesus gråt og siden vi er kalt til å være så lik ham som mulig, så skal vi gråte når vi går inn i en sorg, eller noe vanskelig skjer i livet vårt. Det er helbredelse i tårene, det er slik Gud skapte oss.

Forresten; Gratulera masse med dagen, Hans Magnus! =)
Guds fred og velsignelse for dagen.

Tur i skogsveien heima på Lindefjell

Det var fantastisk herlig å kunne gå tur idag, skjønt det var utrolig tungt. Skikkelig trening, vil jeg si. På vei ned igjen la jeg merke til hvor mye vann som renner ned fra fjellet og hvor herlig det var å lytte til. I tillegg la jeg merke til hvordan naturen er midt i mellom vinter og sommer; vår. Litt snø her, mye vann der og helt tørt igjen andre steder :) Heilt fantastisk og nesten litt magisk en helt normal onsdag på Lindefjell =D

Mandag 12 april 2010 kl 0900-1300(eksamen)

Nå sitter alle mine medstudenter og har eksamen, mens jeg ikke møter opp. "Bare" fordi jeg har vært syk hele uken og nå er jeg bare sabla trøtt. Jeg hadde faktisk sett fram til å ta eksamen og få den unnagjort. I stedet skulle jeg klare å bli syk uken før og dermed ikke fått lese/skrive og dermed er jeg ikke i stand til å ta eksamenen. Jeg må rett og slett vente helt til i slutten av august(eller begynnelsen av september). Ikke noe å gjøre med det.

Jeg skal i morgen tidlig ta toget hjem for å gå til legen og for å slappe godt av hjemme. Jeg skal være der til torsdag tidlig om morgenen. Toget går litt over 8 og vi regner alltid minst en halv times kjøring til stasjonen. Når du har en sliten kropp er det tidlig, men det som venter meg i andre enden av togturen er vel verdt det! Der venter en liten uke sammen med mitt favoritt ektepar, Laila og Jonathan! Meg og Laila skal på konferansen med navnet "Himmelen inntar jorden" og det blir også bra. Jeg gleder meg(og gruer meg litt) på det Gud har for meg der. I det lange løp vet jeg at alt Gud har for meg er bra, men det betyr ikke at alt skjer smertefritt. Derfor gruer jeg meg litt også, men gleder meg mest. Skal bli virkelig godt å treffe mine to gode venner Laila og Jonathan! =D

Gud er god! =D

...

Det føles som om det eneste jeg har gjort siden begynnelsen av februar er å lese til eksamen. Det er akkurat det jeg skal gjøre nå(og ikke gjør) og det må jeg fortsette med gjennom store deler av påsken. Jeg har nemlig eksamen 12 april i sosialrett og det innebærer masse lover, tungt lese stoff og en ny måte å besvare eksamen på. Mye arbeid og jeg håper det vil gå bra.

I helgen skal jeg ta meg fri fra eksamen og bare nyte livet i Haugesund sammen med søsteren min og mannen hennes. Det blir supert! Alltid morro å besøke søstra mi. Det er ingen som ho og eg like mannen hennes veldig godt også.

Ha ei god påske!
Gud velsigne deg og bevare deg!

Kompliment

Hvorfor er det alltid slik at når vi får et kompliment på ett eller annet skal vi alltid bort forklare det? For eksempel idag sa jeg til en av de jeg deler kjøkken med at hun var flink som hadde laget pizza. Hun bort forklarte det med at hun laget sånn hurtig-pizza(det var ikke akkurat de ordene hun brukte, men hun mente at hun ikke laget alt fra bunnen slik jeg ville ha gjort det), men jeg syns hun hadde vært flink. Jeg har fått inntrykk av at hun ikke liker å lage mat og derfor syntes jeg hun hadde vært flink som laget pizza, selv om hun kanskje hadde "jukset" og kjøpt feridg deig o.l.
Poenget mitt er ikke å henge ut hun jeg deler kjøkken med, men etter at jeg gav henne dette kompliment og fikk det svaret hadde jeg lite lyst å noen gang gi henne et kompliment igjen. Ikke når jeg får det slengt i ansiktet.

Jeg må jo innrømme at jeg noen ganger gjør dette selv også, men det er noe jeg har jobbet med for å virkelig ta imot komplimentene jeg får. For faktum er at når du bortforklarer et kompliment tar du ikke imot det. Det er som om du sier til deg selv; "Hun vet ikke hva hun snakker om. Jeg er ikke så flink" Ikke bare lar du være å ta imot de komplimentene du får(som faktisk kan være det som gjør dagen din bedre), men du nedvurderer din venns dømmekraft også. Du gjør ikke dette bevisst, men det er det du sier inndirekte til deg selv.

Så min utfordring til deg er at du tar imot de neste komplimentene du får, for det er godt ikke bare for deg selv, men også for den som gir deg det. I stede for å bort forklare det, skal du si takk og kjenne at det gjør sjelen godt å få kompliment;)

Ha ei fantastisk herlig helg! =D

Syns det var så bra sagt/skrevet: "Jesus er den eneste veien til Gud, men jeg er ikke den eneste veien til Jesus!"