Idag tok eg toget fra Storekvina(Kvinesdal/heima) t Stavanger og måtta då ta buss for tog fra Helleland t Stavanger(det tok 1time og 10 minutter)! Eg like ikke å ta buss når eg e instilt på tog, og iallefall ikke kolumbus-buss! Eg kom ganske tidlig på bussen og fikk en god plass å sitte og etter litt kom det en person å satte seg på sida av meg. Ikke at eg egentlig he noe imot det, men eg kjente koss eg holdt på å få klaus. Eg begynte å pusta ugjevnt og følte meg veldig ukomfortabel.
Rett før me kjørte avsted kom det inn en liten familie på tre, med en 2 år gamal gutt. Kjempe skjønn og herlig;) De tre måtte stå! Gutten satt i barnevogna de hadde med seg mens foreldrene måtte stå. Fordi eg va så sliten så kunne eg ikkje tenka meg å stå i ein heil time, så eg satt videre.
Litt etter at me hadde begynt å kjøre spørte eg om eg kunne bytte plass med han som satt ved siden av meg, fordi eg holdt på å få klaus. Det kunne me uten problem og det hjalp meg veldig! Så satt eg der og tenkte på at eg ville så gjerne tilby de som stod oppe en plass å sitte, men eg orka ikkje å stå en hel time! Så eg satt videre, men etter ca 25 min kjøring spurte eg om de ville ha plassen min. De tok imot den med glede og dermed fikk sønnen deres sitte ordentlig med belte på =)
Kor er de andre som skulle ha gjort det sama? kor e dei som skulle spørt foreldrene om ikkje de ønska seg ein plass å sitta?
E det virkelig et sånt samfunn me leve i? at barn må stå og uten sikkerhetsbelte fordi me sga føla åkke komfortable? Bussen var full av mennesker og koffor va det bare 1 som spurte familien om de ville ha sete ho satt på? Eg skjønne det ikkje?
Dessuten så e d skikkelig uforssvarlig av NSB og ikke sette opp nok busser slik at alle får en plass å sitte uten å være utsatt for stor risiko! Det er snakk om en 2 år gamal gutt og foreldrene hans!! Hadde det skjedd ei ulykka hadde han mest sannsylig våre død! Kor va sitteplassen deiras og kor va barnesete??????
E d virkelig ett sånt samfunn me leve i?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar