Eg lese ein bok serie skrevet av Karen Kingsbury og Gary Smalley, som i og for seg er veldig bra, men d e noen ting som irritere meg litt vel mye t tider. For det første er det at det skjer utrolig mye tragisk med menneskene i den serien, men det som irritere meg mest og det kanskje fordi eg gjør det selv også. Nemlig det at bare fordi en møte litt motgang, eller i noen tilfeller stor motgang, så tenker en automatisk at Gud staffer deg, eller du er katastrofetenker og dermed ser du for deg "worst case scenario". Du veit i det øyeblikket du la de tankene få spillerom gir du også spillerom for djevelen til å kome inn og stjele, drepe og ødelegge(Joh 10,10). Men viss du derimot velger å ha tro på Gud midt i motgangen, så gir du Gud spillerom til å gjøre det som kun Gud kan gjøre, nemlig det umulige. Det har ingenting å si om situasjonen din er umulig, Gud er nemlig ekspert på umulige situasjoner. Folk som har valgt å tro på Gud i umulige situasjoner har kommet ut av dem og fått det bedre etterpå enn de hadde før fordi de valgte å stole på Gud midt oppi all elendigheten. De valgte å lovprise Gud når alt så mørkt ut. Gud er nemlig den sammen enten vi har solskinn og sommer i livet vårt eller om ve er midt i ein orkan i livet vårt. Han kan og han vil, det er bare å spørre om hjelp.
Viss du tenker at du ikke klarer å stole på Gud, så spør Ham om å gi deg styrken som du trenger for å velge tro framfor tvil :)
Også hadde eg egentlig tenkt å skriva meir, men d gadd eg kje likavel. Så då får dåkke ta t takke me detta ;)
Gud e god og eg e delvis utslått ette at me skrudde klokka ein time tbage(rutine e veldig viktig når ein he ME og eg he plutselig måtta legga meg ein heil time seinare enn vanlig...)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar