Livet - Life

Hello you who read my blog. I haven`t been updating my blog that much since I was in Uganda this summer. That is because I don`t feel like writing here unless I have something good to write about and I haven`t had evergy to do so the last months. My health is worse now in a new way and that is all I will say online. My friends and family knows what its about and that is good enough for me. They are good to me and they pray for me. God is true to me and his promises has never failed me. God has never failed me. He is stronger than me and he is greater than my problems. There is not a single problem in this world that God can`t handle. He is so big it is impossible for me to understand it with my brain. He is love, the kind of love we humans don`t have. The only way we can love with his love is if we let him love us. If we choose to resieve his love for us we are capable to love others with that same love. Thats my desire, to love other people the way He loves me. To show the world, my family and friends that God do love them. God do see them and God will never leave them. There is no place on earth that God is not. He is everywhere. He is good and I love him because He loved me first! Have a good day

En fortelling eg kom over(vet ikke om den er sann)

Eg var ny på ungdomsskolen, og en dag så jeg en gutt fra min klasse som var på vei hjem. Det så ut som han bar alle bøkene sine. Jeg tenkte for meg selv, hvorfor vil noen ta alle bøkene med seg hjem på en fredag? Han må virkelig være en nerd. Jeg hadde planlagt en ganske fin helg (fest og spille fotballkamp med vennene mine i morgen ettermiddag), så jeg ristet på hue og gikk videre. Da jeg gikk der, så jeg en gjeng med gutter, som kom løpende mot ham. De løp på ham, slo alle bøkene ut av hendene hans, og sparket beina vekk under ham så han landet rett i søla. Brillene hans for av ham og jeg så de landet ca ett par meter i fra ham. Han så opp og jeg så en forferdelig tristhet i øynene hans. Jeg følte virkelig synd på ham, så jeg løp bort til ham. Mens han krøp rundt for å finne brillene sine, så jeg tårer i øynene hans. Da jeg gav brillene til ham, sa jeg- "De der typene der er noen tullinger. De skulle hatt juling!" ... ... Han så på meg og sa- "Hei, takk!" Det var et stort smil i ansiktet hans. Jeg hjalp ham med å plukke opp bøkene hans, og spurte ham hvor han bodde. Det viste seg at han bodde jo i nærheten av meg så jeg spurte ham hvorfor jeg ikke hadde sett ham før. Han fortalte at han hadde gått på en privatskole frem til nå. Jeg ville aldri hengt sammen med noen fra en privatskole før. Vi pratet hele veien hjem, og jeg bar bøkene hans. Han viste seg faktisk å være en ganske kul type. Jeg spurte ham om han ville være med å spille fotball på lørdag med meg og vennene mine. Han sa ja. Vi holdt sammen hele helgen, og jo mer jeg ble kjent med ham, jo mer likte jeg ham. Vennene mine synes det samme. Mandag morgen kom, og der var Jonas igjen med sin svære stabel med bøker. Jeg stoppet ham og sa, For en type du er, du kommer til å bygge noen svære muskler med den svære stabelen med bøker med deg hver dag! Han bare lo, og gav meg halvparten av bøkene. I løpet av de neste 3 årene ble Jonas og jeg bestevenner. Da vi var i avgangsklassen, og drev å funderte på videregående, bestemte Jonas seg for å gå allmennfag, mens jeg tenkte på handelsgym. Jeg visste at vi alltid ville være venner, og avstandene imellom oss ville aldri bli et problem. Han ville bli lege, og jeg tenkte på bedriftsøkonomi og å satse på fotballen. Jonas var den som utmerket seg i vår klasse. Jeg ertet ham stadig vekk om at han var en nerd. Han var nødt til å forberede en tale for avslutningen på skolen. Jeg var så glad det ikke var meg som måtte gå opp på podiet å tale. På avslutningsdagen, så jeg Jonas, han så flott ut. Han var en av de gutta som virkelig fant seg selv i løpet av ungdomsskolen. Han var gjennomført og så faktisk stilig ut med briller. Han hadde med flere jenter å gjøre enn meg, og jentene elsket ham. Uh! Noen ganger var jeg virkelig sjalu. I dag var en av de dagene. Jeg kunne se at han var nervøs i forbindelse med talen han skulle holde. Så jeg gav han et klapp på skulderen og sa- "hallo tøffing, dette blir kjempebra!" Han så på meg med en av disse blikkene (et virkelig takknemlig et), og smilte- "Takk!" sa han. Da han begynte talen, renset han stemmen, og begynte... - "Avslutningsdagen er en dag som er til å takke dem som har hjulpet deg gjennom disse tøffe årene. Dine foreldre, dine lærere, dine slektninger, kanskje en trener, men aller mest….dine venner. Jeg er her for å fortelle at det å være en venn for noen, er den største gave du kan gi dem. Jeg skal fortelle dere en historie...." Jeg så da på min venn med vantro når han stod der å fortalte historien om den første dagen vi møttes. Han hadde planlagt å ta livet av seg selv den helgen. Han foralte om hvordan han hadde ryddet ut av skapet sitt på skolen, så moren skulle slippe å gjøre det etterpå, og at han bar bøkene hjem. Han så direkte på meg, og gav meg et lite smil. - "Heldigvis, og i takknemlighet ble jeg reddet. Min venn reddet meg fra å gjøre det mest ufattelige..." Jeg hørte et gisp ut blant mengden av folk , når den stilige, populære gutten fortalte om sitt svakeste øyeblikk. Jeg så hans far og mor så på meg med det samme takknemlige smil. Ikke før i dette øyeblikk skjønte jeg dybden av dette. Aldri undervurder kraften i dine handlinger. -"Med en liten gest kan du forandre en annens liv. Til det bedre, eller verre. Vi er alle gitt å kunne påvirke hverandre på en eller annen måte. Se etter det gode hos andre!" VENNER ER ENGLER SOM REISER OSS OPP PÅ BEINA NÅR VÅRE VINGER HAR PROBLEMER MED Å HUSKE HVORDAN DE SKAL FLY ! ♥

Eg er velsigna

That is the truth. Even though I have a load of things that could have been so much better in life, I also have loads of stuff to be thankful for. I have to wonderful friends that I started living with in july and it is so nice to live with them. They are kind and considerate and they care. They look at the world different from me so it makes me look different at things. I like it. I have a really good friend living a 30min drive from my parents place. She has been my friend for so long and I know I can always counte on her. She is laughing of the things I say and I laugh of the things she say. Others look weird at us, but we laugh. We always have a wonderful time together. We also can talk about deep stuff and that is good too. My sister, she just gave birth to a beautiful little girl. She is now mam to her first baby and she is having a real good attitude about all the changes in her life. I admire her and I love her to pieces. She has been my friend for so long giving me encouragments and challanged me. She is there when I need her. I also have a good friend who understands me more than anyone else, simpley because we are going through some of the same stuff. She tells me her seccrets. I know more than anyone else how she feels and whats really going on in her life. What a privilieged that she has such a trust in me. I am so blessed. My God has given me all good in my life. All good come from him and my life is full of good things. My oldest brother is married and he lives at Randaberg. That means that I can visit them often, because its not far from Stavanger. He is married to a wonderful woman. Her name is the same as my sister. That is kinda funny, but it is a beautiful name ;) She is strong and she is raising to adorable girls. One is my oldest niece and 3 years of age. She is full of life and I have to run after her and do what she wants when I come visit, but that doesen`t mean I forget my other niece. She is a big smile when I come. She has understood what her sister also understood. It is fun when aunt Maria comes to visit ;) I love it. Children love you unconditionally, so they love me for me. I love them to for who they are. I also have a nephew living closer to where I grew up, so I don`t get to see him that often. I am sorry about that, but we still have fun when I do get to see him. His parents too are nice to be with. My nephew is a replica of my brother, father and son is like two drops of water ;) So I could go on and on. I love my little brother and both my parents. I have a place to sleep and a good room. I have food on my table every day and I never go hungry and if I do, it is simley because I am lazy and diden`t bother to make myself some food. So I am blessed. I am blessed to live in Norway. The system heres allows me to take a break in my studies and still be able to keep studying when the break is over. I also get money from the government(nav) because of my health, so I acctually have money for my living. I am blessed. I am blessed. I am also so thankful for my relationship with God. He loves me and he cares for me. He provides for me. Thank you Jesus, for my life and for your sacrifice on the cross. Thank you that your grace is new every day and every night. Thank you Jesus for my life. I wish you a good day and a blessed week.